2 ukers praksis i skolen Spesbona over, og eksamen uke er igang

Her ser`u a Dorris sitter å jobber med eksamen oppgave. He he... tenkte det var stas å sitte ved badebassenget å skrive, men var ikke like stas da jeg kom hjem med ørten myggstikk...Er endelig ferdig med gruppeoppgaven nå, så da gjenstår bare siste individuelle eksamen som er fredag 19 mars...så da ere bare å lese og lese og lese....:)

Spesbona school

Har hatt to lærerike uker i skolen Spesbona... Klasse 1 b med lærer Lucia, blir også med på vennskapsprosjektet. Moro... Hun synes det var spennende og inspirerende å lære om vår pedagogikk og for eksempel "learning through play", var et tema hun ville ta med seg videre, da dette ikke er noe sentralt fokus i undervisningen.

Fysisk avstraffelse:
Intervjuet både rektor, lærer og barn på skolen og fysisk avstraffelse ble lagt vekt på i alle intervjuene. De fleste mener, det er fordi det står i bibelen, at de straffer barna ved å slå, piske eller bruker andre straffmetoder.

Geir skriver et interessant innlegg om dette:
Det er interessant at mange konservative kristne miljøer prøver å rettferdiggjøre fysisk straff fra Bibelen.
Det finnes et par steder i GT hvor det sier at man skal tukte den ulydige

sønn. Det jeg pleier å si den sammenheng, er at den kristne kirke alltid
bør tolke vanskelige steder i GT ut fra NT, og særlig ut fra jesu liv og
gjerning, som også rektor gjorde til et poeng. Da kan jo spørre om
hvordan Jesus straffet ulydige barn. Da blir man som kjent svar skyldig,
siden det ikke står noe om det, heller ikke ellers i NT, men at man skal
oppdra sine barn uten å provosere dem. Jesus kalte som kjent barna til
seg og ga dem en anerkjennelse og faktisk snarere fremstilte dem som
forbilder for de voksne, og velsignet dem.

Kulturell sammenligning

Det virker som mennesker generelt, både i Norge og Namibia, synes at barnehagen og skolen er en viktig del av samfunnet. Det at barna får en utdannelse er viktig fordi fremtiden avhenger av barna. Dette er spesielt viktig i Namibia på grunn av fattigdom, altså er mange foreldre avhengig av at barna får en utdannelse og jobb så de kan forsørge og ta vare på foreldrene når de blir eldre. I Norge er utdanning en selvfølge, i Namibia er utdanning et privilegium. Vi observerer derfor at leken ikke har like stor "verdi", her som i Norge, her står læringsbegrepet i fokus. Vi har fått mange erfaringer som vi kommer til å ta med oss inn i vårt arbeid som kommende førskolelærere i en flerkulturell sammenheng. Vi har opplevd hvordan det er å være den som skiller seg ut, er annerledes, ikke forstår språket og ikke kan samfunnets normer. Dette kommer til å være til stor hjelp for oss i det mangfoldige samfunnet vi lever i. Vi har fått følt på kroppen hvordan det er å ikke være en del av majoriteten.

Rektor (som bthaway, synes vennskapsprosjektet var tipptopp to be a part of:) jippi!
Driver nå med hjemmeside som blir: www.friendship-project.com :)