Roadtrip, Sceleton coast

Himbaene

En av høydepunktene på turen var da vi dro innom en Himba landsby.


Himbaene er et folk i det nordlige Namibia. De er beslektet med hereroene. De er tradisjonelt et nomadisk jordbruksfolk. De var svært vennlige og virket vant til at turister kommer innom på besøk og tar bilder. Himbaene er også en av de få tradisjonelle stammene i Afrika som fremdeles lever uten nevneverdig kontakt med omverdenen.

Kvinnene er iført deres tradisjonelle antrekk, kun miniskjørt av geiteskinn og smykker av jern, lær eller skjell. Huden deres holdes ung av en hjemmelaget blanding av smør, aske og oker. Denne blandingen blir også benyttet i håret. Hendene mine og den hvite blusen jeg hadde på meg, ble raskt dekket av rød leire og en spesiell lukt. De minste barna var svært interessert i å se oppi blusen min, de skjønte vel kanskje ikke hvorfor i all verden, man skulle dekke til kroppen...
Landsbyen har verken strøm eller vann og består av en ring med leirhytter. Var en veldig spesiell opplevelse å få et innblikk i denne verden, som er så utrolig annerledes fra vår egen...
Turen ble ikke bare en vanlig biltur, men en safari tur...


Litt rar følelse fikk vi da det ikke var ELG`e skilt, men Elefant skilt!!! Vi møtte mange dyr på veien, strutser, hornbukker, esler, hester, kuer, sauer etc...Elefant møtte vi ikke å da, men det får vi vi se senere:) Så selvom turen var lang var det alikevel vanskelig å lukke øynene, for man visste aldri hva som plutselig kunne dukke opp langs veikanten...

Besøk på rommet i Bungalowen i Kamanjab Restcamp mitt på natten

Anita og jeg lå i en Bungalow, hvor det er mulighet for dyr å komme inn ved taket, noe vi absolutt ikke tenkte på. På natten ble jeg plutselig vekket av fuglesang, og fikk en merkelig følelse, så jeg snudde meg og pekte opp i hjørnet over senga til Anita og sa; tenk om det hadde kommet en.... og før jeg rakk å fullføre setningen, krøyp det en salamander nedover veggen mot Anitas seng. Spesielt... skulle tro det var lite "forvarsel ved hjelp av fuglelydene". Fikk den ut etterhvert, ved å skremme den stakars, opp veggen igjen... Ble ikke så mye søvn denne natten, men noen timer på øye fikk vi da, før vi reiste videre til Sceleton Coast.

Sceleton Coast

Var fantastisk å komme frem til Torra Bay og ta et bad. Det var noen solbrente kropper som dro videre hjem til Otjiwarongo denne kvelden...

Spennende med keyboard, og Gætt å ha en mic igjen..hehe

Kjøpte et rimelig keyboard og mikrofon til barnehagen jeg er i... og da var`e full rulle! Må jo få sunget og spilt litt også hehe.... 3 måneder uten mic i hånda, går ikke for a Dorris nei...

Joda, barna skal jo få prøve de å da... hehe...bare jeg får ta en sang sånn innimellom ;)

MIN BARNEHAGE, HOPE FOR CHILDREN

DAG 1

Hadde min første dag i barnehagen og trivdes veldig godt...Den ligger i det fattigste området. De har kun et rom, med barn fra 9 måneder til 6 år...de har en del materielt utstyr, men man ser at fantasien er blitt tatt gått i bruk. Instrument laget av ståltrå og bruskorker, colabokser til å ha farger oppi etc. Jobber med Miss Poppy, kjempesøt dame med en beby på 9 mnd, som hun ammer mens hun "underviser":) Er 5 ulike språk på avdelingen: afrikans, herero, otjiwambo etc...Spennende... Må bruke mye kroppspråk og bevisst stemmebruk! Er fin uteplass hvor man barna kan leke..Et vakkert tre som man kan sitte i skyggen og lese. Merker man setter mer pris på det man har allerede. Her skal jeg være i 3 uker nå.. mandag til torsdag.. og i helgene reiser vi :)Poppy, er styrer i barnehagen og har en beby på 9 måneder som tar mye av hennes tid og oppmerksomhet. Hun ammer barnet, mens hun har "lession" med barna=)

DAG 2

2 dag var litt verre, ble møtt i porten til barnehagen av styrer og hun måtte dra til sykehuset med bebyn sin, dermed hadde jeg hovedansvaret for barna denne dagen.. Gikk jo fint og prøvde så godt jeg kunne å "be fader vår" på engelsk sammen med de og hadde masse lek, sang og dans. Barna strålte og det ble nesten i overkant mye klenging, og jeg ble ganske fort forvandlet til et klatrestativ! Så man må lære seg å sette grenser ellers blir man "spist opp". Mange av barna har maange søsken og mye sykdom i familie, så virker ikke som de er vant til å få så mye anerkjennelse og kjærlighet. De lærer derimot å ha nærhet til Gud og bønn. Bibelfortellinger er en del av hverdagen og tema nå er familie og kroppen vår.

Barna elsker å bli tatt bildet av, akkuratt som a Dorris!!! :) hehe

Krokille farm

Var på krokodillefarm som er i gåavstand herfra:)moro:)

Øyenstikkeren Oskar og meg:) Desverre er`n dø da... fant`n på bordet...

Endelig fremme i Otjiwarongo

Vi ble hentet i Windhoek etter en del timers venting og kjørte straka veien til Otjiwarongo. Det var ca 3 timer og mange nydelige dyr og vakker natur å se. Han som kjørte fortalte om Namibias historie og han var nok nesten tett i øra, etter alle mine spørsmal. Ikke greit a ha Dorris i forsetet:) hehe...

Var herlig å komme frem og Mariane Kapepu, er kjempekoselig og har et stort hjerte. Et sitat fra henne er: Feel at home, now you are my children. Cathinka, Lise og jeg sover på et rom, og Lise og Anita på det andre. Det er dusj, kjokken, koselig veranda, store senger, vifte og vi har egen privat sjåfør og en som ordner rommet og vasker klær og tar oppvasken, så vi føler oss utrolig heldige...
Besøk i barnehagen Blessing

Gikk først til den barnehagen jeg skulle være, men der sto to franske damer i døra, og mente de ikke trengte noen fler der. Så gikk til Blessing barnehage, rett over veien, det Cat var. Barna så på oss som om de aldri hadde sett hvit hud.... Var en fantastisk 1 dag...De har lite materielt, men masse sang og danseglede... og barna og de voksne er helt nydelige...

JENTEROMMET

Det herlige ryddige jenterommet... hehe.. har heldigvis fatt inn ekstra klessskap så litt mer ryddig nå kan man si... Jeg sover i høyre hjørnet med bilder over senga..takk og lov at vi har vifte!!!!

Fattigdommen gjorde sterke inntrykk på oss alle....

Har nå vært i Otjowarongo i en uke... og det har vært mange sterke inntrykk.
Vi var å så på alle de ulike barnehagene og det var store forskjeller når det gjelder, hus, rom, utstyr. På bildet over ser du noen av barnas hjem i det fattigste området.

Bilturer blir det en del av på denne reisen ja... Vi skal reise til Erindi og Etosha på SAFARI, Swakopmund på”strandferie” og delfinpark, sceleton coast og se seler etc... masse opplevelser i vente.....

Kirkebesøk

Var i kirken idag, som er en stor del av kulturen her...Må oppleves! En stor opplevelse. Tårene trillet ja...små barn som ber og sang og bevegelser! Rører ved ethvert hjerte ja... selvom det kanskje ble i lengste laget, da det var 4 timer, uten pause...Både hjernen og beina svikta ettervært for å si det sånn...

Nordmenn`a samla

Her er almennlærerstudentene: Aashild, Silje, Linda, Eirik, Amalie, Lena og førskolelærerstudentene Lise, Anita, Cathinka, Lise og jag samla på pizzeria i Otjiwarongo. En kjempekoselig gjeng.

Føler oss hjemme her vi bor:)

Har det veldig fint her vi bord. Her sitter vi å "jobber" på "veranda``n" med hver vår pc og koser vårs, med litt solings, sang og skravlis innimellom :)

Har vår egen bakgårs med grill, veranda, solingsplass, bord hvor vi kan kvældskos med mat og spill eller annet og lite kjøkken på rommet, men også v verandaen som du ser på bildet. Lovliiii!

Sceduale

Fremme i namibia

Johoooo, fremme i Namibia etter en veldig lang reise innom Gardemoen, London, Johannesburg og Windhoek. Turen går videre til Otjiwarongo hvor vi skal levaa og buu, juhuu!
Savner allerede menneskene hjemme og pusene, men kjenner at dette er riktig ja....
Ser på det som en selvutviklings/sjelereise ja...


Dorris på Gardemoen med den rooooooosa kofferten:) på med solbrilla, her sku tårene trille!!!



Etter ankomst i Namibia, og det etterlengtede visumet var i orden, var det masse afrikanske menn som stormet rundt oss og ville ha taxikunder. Vi ble kjørt helt frem til Chameleon hvor det var herlige mennesker, basseng og vi matte sove på sovesal hehe... kriiiise sa jeg!



Blir spennende a se hvor vi skal jobbe i barnehage, evt skole og hilse pa Mariane som eier gjestehuset vi skal bo i. Vi skal jobbe mandag til torsdag fra ca 08.00 til 12,13 tiden og fri resten av tiden..Så blir nok litt opplevelser og reiser i tilegg til pensumlesing, låtskriving og dagbokskriving...

Sender alle kjente light and love....